Email: tjols@online.no
Som barn, en regntung sommerferie, satt min bestemor og jeg og lekte med en kortstokk. En av oss skulle se på et kort den andre ikke fikk se, men skulle gjette hva var. Vi førte ingen nøyaktig statistikk, men frekvensen av riktige svar var så høy at den må ha skyltes noe annet enn tilfeldigheter. Vi prøvde å gjenta dette i påsyn av andre, men da gikk det ikke så bra. Kan tro vi følgte oss som idioter! Så prøvde vi igjen alene, bare oss to, og det slo til igjen med tilslag bort imot i 80% av tilfellene. Nifst var det!
I en engelsk kattebok fikk vi det råd at hvis katten var borte og vi var engstelige for hvor den var så skulle vi tenke på den så intenst og kraftfullt som vi kunne, - helst se den komme mot oss... For katter var motakelige for telepati, het det. Dette er en teknikk vi har brukt når en av våre to katter har vært lenge ute og vi er engstelig for hvor de er. Også her har jeg opplevd at tilslagsprosenten har vært påfallende høy, uten at jeg kan føre statistikk over dette. Når så katten ikke har kommet hjem så har det skyltes at den har vært i konflikt med en annen katt e.l., noe som tydeligvis har opptatt all dens oppmerksomhet. Vi synes likevel at metoden har vist seg påfallende effektiv.